Dørstokken

Kilde

2009-11-12T15:05:00.003+01:00

Kilde er menneske skapte spor
Kilden er det empirisk forskningen støtter seg på.

En kilde er menneske skapte spor, levninger fra fortiden som brukes i forskning.

To grupper:
Ikke meddelene og meddelende kilder.
Ikke meddelende: Eks. en vase fra Roma funnet i Norge: Konklusjon romerne var i Norge eller nordmenn har hvert i Roma og tatt med seg en vase.
Meddelene: eks. En bok eller et notat. Deles videre inn i
Beskrivende, hvordan ting var- brev etc. og
Normative, hvordan ting skulle ha vært.

Kilder brukes til å løse problemstillinger, underbygge eller teste hypoteser.

Analyse av kilde
Primær, direkte fortalt
Sekundær, fortalt igjennom.

Testing av kilden
Studere kilden etter opphav og situasjoner. Hvordan motiver opphavspersonen hadde.
Sett kilden opp mot konteksten og test empirisk. Eks. Er det troverdige opplysninger, mener flere det samme.Vurdere videre relevans, kan denne kilden brukes i forskningsarbeidet.

Man må ikke kun bruke en kilde kritisk, empirisk kritisk metode alene er ikke mulig sier Gadamer, hvis man forsker rent empirisk overser vi de rammene som forskeren har, hennes forståelseshorisont. Hvis vi forholder oss kun HDM ser vi ikke de forhånndsgitte situasjonene. Datamengden blir uendelig hvis vi ikke tolker.

Det enkelte må gripes i lys av allmenn begreper (Kant), vi kan ikke forstå hva en vase er uten å bruke språket, og språket er subjektivt. Språket er en fortolkning.
Sammenhengen ligger ikke i kilden. Forsker står ovenfor data og ser sammenhengen, teoriuavhengig forskning er ikke mulig.

På den andre siden kan det bli for mye tolkning og man glemmer å ta hensyn til fakta. Man plukker kilder som passer og luker ut de som ikke passer til den teorien du jobber med. Får man bare virkeligheten til å passe, da er det for stor teoristyring.

Positivisme og Hermeneutikk

2009-11-12T14:38:00.006+01:00

Positivisme er hypotetisk deduktiv metode (HDM).
Hermeneutikk Fortolkningsmetode
Kritikken mellom disse

Positivisme kritikk
Positivistene sier at all forskning skal følge dem, kritikerne av positivismen sier det finnes to muligheter. HDM og hermeneutikk. Den moderne hermeneutikken er det Gadamer som har formulert.

Positivismen hevder at det kun finnes en vitenskaplig metode og det er den hypotetisk-deduktiv metode. Positivister mener at det er denne som skal gjelde i alle felt. HDM, man tar utgangspunkt i noe observerbart. Den ser en forbindelse mellom fenomener.

Hypotesen: Eks. Hver gang sola skinner smelter istappene.
Deduktiv: Hvilke følger har hypotesen? Dette kan testes og skal testes empirisk.
Hvis denne hypotesen testes og ikke bli falsifisert da blir dette en Teori. Alt er årsaksforklarene. Idealet om teorifri forskning. Forskerne bruker ikke sitt subjekt for å forstå verden.
Kan sammenliknes med Humes syn på forhold mellom menneske og teori.
Kjennetegnet ved Humes empirisme er: Menneske sanser og får bilder i hode, tar i mot empiri passivt. Dette er idealet for positivismen. Forskeren tolker ikke, tar kun i mot.
Positivismen forsker på det meningsløse (les: at naturen ikke har en mening), naturvitenskaplige temaer. Kritikerne hevder at positivismen ser menneske som en maskin (Frankfurter skolen).

Hermeneutikk
Alle fag som befinner seg innen humaniora bruker dette. Hermeneutikk er fortolkningsmetode. Det skilles mellom hva som er uvitenskaplig tolkning og habil tolkning. Ikke fri synsing. Hermeneutikken og Gadamer sier at det er ikke mulig å være objektiv, for vi er allerede i en forståelseshorisont. Bare med å forstå dataene er vi tolkende. Hvordan vi tolker verden er sett i en ramme eller begrenset av vår forståelses horisont. Og denne er subjektiv.

Fortolknings utkast
Hermeneutikk
Ydmykhet, hun må være villig til å korrigere seg selv, sine første fortolkningsutkast, dette er den hermeneutiske sirkel eller spiral. Man korrigere sine hypoteser i takt med det nye man finner i sine tildeligere korrigerte hypoteser. Det er alltid fortolkninger og den fortolkningen skal gjøres så god som mulig igjennom denne spiralen. Hermeneutikken vil se at forskningsresultatet ikke nødvendigvis er endelig.

Historiebevissthet som ped. metode

2009-11-12T13:19:00.003+01:00

Jan Bjarne Bøe, bildene av fortiden
12. november 2009

Didaktikk
Positive og negative sider ved historiebevissthet
Identitet
Gadamer sin forståelseshorisont
Hermeneutikk

Didaktikk: Tanker og teorier om hvordan et universitetsfag skal undervises i skolen. Her Historie. Læren om hvordan et fag skal læres bort. Tanker, teorier om hvordan et fag bør presenteres som skole fag. Dette skal sees fra et lærer standpunkt. Bø sitt prosjekt, han tar utgangspunkt i historiebevissthet, dette er det viktigste for historiefaget. Styrke og bevisstgjøre elevenes historiebevissthet.

Historiebevissthet: Historiebevisstheten er nåtidens fortellinger og forestillinger om fortiden som gir forventninger til fremtiden. Dette skaper og identitet, både jeg og vi identitet. Dette skaper igjen en følelse av tilhørighet, som gir mening til tilværelsen.

Den negative siden ved historiebevisstheten er at det oppstår skille mellom oss og de andre. Boduar snakker om at de andre (hun mener kvinnen) er betingelsen for egen eller gruppens identitet, dette fordi ved å sette en grense mellom meg/oss skaper vi vår/min identitet, hvis ikke er ingen egen identitet bare "alle". Altså identitet innebærer avgrensning.

Historiebevissthet er betingelsen for identitet. Samtidig som det er denne identiteten, jeg/oss og de andre, som skaper krig siden det er dette som skiller oss fra de.

Historiebevissthet er først og fremst fortelinger / konstruksjoner, de er dermed skapt eller konstruert, den er mao ikke skrevet i himmelen eller sann. Historiebevisstheten er begrenset for ingen kan få med seg alt når de gjengir historien. Så det som skaper tilhørighet er nødvendigvis ikke sant, og dermed bygges identiteten på et falsk grunnlag. Det farlige, det som skaper fiendtlighet er at denne historiebevisstheten skaper oss og de. Det blir skapt en misstenklighet til de andre. Betingelsesmuligheten for oss/jeg er en avstand eller et skille til de andre.

Gadamer: Uten vilje til å korrigere sin historiebevissthet/jeget vil krigen bestå.

Mennesker med et sterkt selvhevdelses behov, må alltid sette strenge grenser og hører ikke de andre. Det er trygghet og storhet som gir mulighet til å åpne seg og lytte til andre. Motsatsen er dermed utrygghet, usikkerhet i sin identitet.

I religion overses ofte nestekjærligheten og man setter et politisk fokus på styrking av jeget. Dette viser seg for eksempel i gjennom misjonering, å dytte på andre sitt "jeg" eller sin identitet. Dett er en måte å bygge egen identitet ved å undertrykke andre.

Bø poengterer at historiebevissthet er et tveegget sverd. Viktig for å skape trygghet hos elevene, men dette er også en konstruksjon og skaper skillet mellom oss og de.

For å gripe et ekstra poeng kan vi knytte historiebevissthet opp mot eller lage en parallell til Gadamer sitt begrep om "forståelseshorisont". Forståelseshorisonten er der forståelsen stopper og samtidig begynner. Forståelseshorisonten er de oppfattninger og fortellinger som gir forståelse/mening til verden. Disse vi tolker verden i lys av. Vi bruker disse oppfattninger, Gadamer kaller det "for dommer" dvs. en formening , til å gi meninger om verden. Disse oppfattningene er et resultat av vår kultur. Innsikt og erkjennelse er det samme som horisont utvidelse (Gadamer viser med dette at han er platoniker) Horisont utvidelse er ikke mulig uten selvkritikk. Det er et poeng å se at egen horisont er snever, at vi har skylapper. Betingelses muligheten for horisont utvidelsen er å korrigere seg selv. Dette krever igjen at vi lytter til de andre, ydmykt. Dette beskriver den hermeneutiske sirkel/spiral. Fortolk verden og korrigere fortolkningen. (Gadamer er hermeneutikkens far).

Et positivt poeng med Historiebevissthet som pedagogisk didaktisk virkemiddel er å sette eleven i stand til å utvikle seg i faget. Eleven får en selvstendig, kritisk holdning til lærdom- til det som skal læres i faget. Den negative siden er at det snever oss, binder forståelses vår for faget fordi vi ser den innen en spesiell (vi) ramme.

En positiv side er å skape førstehand kjennskap til historien, elevene er deltakere, ikke bare passive mottakere. Ulempen er at når man slippes løs på egenhand kan man bygge hisoriebevissthet på feil grunnlag.

Bø viser at ved å ta tak i elevens historiebevissthet, ta disse oppfattningene og konfrontere de med poenger fra faghistorien fir et godt grunnlag for historiefaget i skolen. Korriger historiebevisstheten med forskningsbasert lære. Og vider kan eleven korrigere seg selv med utgangspunkt i disse to sidene. Et poeng er likevel det at fagstoffet også kan være feil, med dette blir det desto viktigere å gi eleven tro på seg selv slik at hun vil være i stand til og ta ansvar for selvkorrigering. Dermed vil historiebevisstheten til eleven befrukte det faglige stoffet og visa versa.

Biffsnadder

2009-10-15T10:51:00.002+02:00

Klimakonferanse i regi av Project Syndicate i København og jeg gir ordet til Dagsavisens Ivar A. Iversen: Der kom de raskt frem til at det mest etiske en kunne gjøre som privatperson, var å spise mindre biff. Ingen matvare bidrar mer til klimaendringene. Da panelsamtalen var over, gikk alle til lunsj. Og fikk servert biff. Faktisk ble det servert biff til alle konferansens fire måltider. Inkludert den storslåtte banketten i rådhuset, med femstjerners servering og vinflasker uten debiomerking.

Elegant.

Obama

2009-10-09T15:07:00.001+02:00

Det er litt rart når mannen som står i spissen for en krigførende nasjon mottar Nobels fredspris. Det virker i tillegg nokså populistisk, jeg mener Obama er trolig vestens mest populære mann. Og det at Jagland aviser at utdelingen gir en politisk støtte, er rett og slett litt snodig. Men jeg er ikke lei for at en mektig mann med ambisjoner om dialog og samarbeid vinner prisen, tross underliggende toner av populisme og vestlig orientering.

SFO

2009-10-08T23:38:00.003+02:00

At regjeringen nå setter fokus mot SFO og leksehjelp gjør meg svært glad. Jeg mener og tror inderlig at dette vil være med å utjevne forskjeller samt inkludere mange barn i den norske skole, samfunnet og etter hvert som tiden går i arbeidslivet. Sammen med en økt satsing på kvalifiserte lærere og et økt timetall i barneskolen føler jeg at dette virkelig drar seg i riktig retning.

Bønder av regnbuen

2009-10-07T11:17:00.003+02:00

Etter uttalelser i nærbutikken av det klassiske slaget "det er helt greit med homofile, bare de ikke kysser i min stue" når årets omgang av bonderomantikk ble diskutert, førte disse til et opphop av dårlige følelser i meg. Jeg synes det er så utrolig frekt! Jeg er så veldig glad for at TV2 lar homofile bønder i dette landet få muligheten til å uttrykke sitt ønske om kjærlighet i realety stil. Dette er viktig, særlig her på bygda, for å bekjempe uintelligente, fremmedfryktige og homofobe holdninger. Oppfordringen går herved ut til alle om å si tydelig i fra at mobbing ikke hører hjemme i kassa der du skal betale for melk og brød.

Kaffe

2009-10-06T23:14:00.000+02:00

En liten hyllest til vår fantastiske nye kaffemaskin som ikke bare lager nydelig kaffe, men det i et bra tempo og uten søl. Vi er faktisk så begeistret at jeg måtte skrive litt om det.. Ikke mer posekaffe her i gården! Et annet pluss ved vidundret er at den er kjøpt billig av snill studievenninne med mann som drikker for mye kaffe.

Overtid

2009-10-06T08:38:00.000+02:00

I dag sov vi på overtid, det er hverdagsmagi når små barn sover lenger enn vanlig.

Masseutdanning

2009-10-05T13:43:00.000+02:00

Synes ikke ordet i seg selv er spesielt lokkende, men poenget er viktig. Det gleder meg at Studentenes Landsforbund og røkkla står frem sammen og krever en satsing på utdanning og forskning. Les saken http://www.dagsavisen.no/innenriks/article443789.ece

Universitet på liv og død

2009-10-05T00:14:00.000+02:00

Det later til at de høgskolene jeg velger har en tendens til å bli universiteter, uten at jeg egentlig har noe sterkt ønske om dette. Jeg forventer selvfølgelig heller ikke at de skal legge opp sin strategi rundt meg. Selv ser jeg de små regionale høgskolene som en viktig brikke i puslespillet om Lik rett til utdanning. Det handler om å legge skolene der folk faktisk er, slik at de kan studere uten å måtte bryte opp fra livet. Det kan selvfølgelig være til det gode for den jevne 19 åring og utvide horisonten noe ved å flytte ut av gutterommet. Men, det er jo ikke kun disse prinsippet skal gjelde for. Jeg undrer meg over hvordan bilde vil se ut etterhvert som de små høgskolene blir store sammenslåtte utdanningsinstitusjoner med sentraliserte fellesadministrasjoner. Vil studenten og fag stå i fokus i disse prosessene, eller ender de opp som kasteballer i et system som lengter etter å komme på plass. Utfordringen går selvfølgelig til Høgskolen i Vestfold som nå står i kirkedøra og venter spent på hva som møter henne ved alteret.

Horten arbeiderparti

2009-10-04T23:43:00.000+02:00

Har vært på mitt første møte med AP her i Horten. Møtte selvfølgelig mange kjente og det er veldig forskjellig fra livet i Oslo. Morsomt å vri seg løs fra studentpolitikk og inn i politikk på ordentlig! Møte ble forresten avbrutt for min del da min eldste luktet for mye på en Flux og satt den fast i nesa...

Barnehage og Pappaperm

2009-10-04T23:08:00.000+02:00

Ola tilbringer noen timer stort sett hver ukedag i sin fantastiske

Stifinneren barnehage. Her griller han pølser i grillhytta, ser etter halen til trollet i skogen og begynner å føle seg trygg blandt barna og de voksne. Jeg må inndrømme at det er veldig ok med en liten barnehage versus stor basebarnehage i Oslo. Begge deler har sine fordeler, men ungene var mye inne og lite i kontakt med naturen i Oslo. Dette pluss at baseløsningen gjorde det vanskeligere enn nødvendig for Ola og orientere seg, så må jeg bare si at vi er veldig fornøyde der vi er! Stor takk til fantastiske og kunnskapsrike ansatte.

Mari og Truls er Kaptein og dekksgutt i Damgata og styrer skuta med stødig hånd. Tuttatei vokser og er snart overalt! Ellers er det mye husbygging som opptar far og vi er veeeeeldig spente på utvikling av husplaner..

Jeg går på høgskolen og gjør meg ferdig med studier som jeg begynte på for ti år siden, nå er det Sosiologi og Samfunnsfag i fokus. Det er utrolig gøy å være student igjen og som en venn sa: "Vi har mye tid og lite penger!" Uansett, det er fantastisk å kunne flekse på tiden og gjøre som vi vil, stort sett.